Den første Halliwick klubben ble stifftet i 1950 i London under navnet "The Halliwick Penguins Swimming Club". Den er også den første egentlige svømmeklub for handicappede. Navnet fikk klubben fra "The Halliwick School for Crippled Girls", en kostskole for svært handicappede jenter med spastiske lammelser. På denne skolen hadde Halliwick-metodens opphavsmann James McMillan påtatt seg oppgaven å lære noen av elevene å svømme. McMillan var svømmeinstruktør og ingeniør med hydromekanikk (vannets fysikk) som spesial felt. Denne kombinasjonen viste seg å være bra i forhold til Halliwick-metoden. Halliwick-metoden skiller seg ut på flere punkter fra ordinær svømmeopplæring: 1. Halliwick-metoden er utviklet med hensyn til svømmeopplæring av sterkt funksjonshemmede. Det vil si, Halliwick-metoden er helt ulik "vanlige" svømmeopplærings metoder. 2. Halliwick-metoden har også vist seg å være en god metode for opplæring av "funksjonsfriske". 3. Halliwick-metoden legger stor vekt på innstruktørens og svømmerens forståelse av vannets fysikk og de kreftene menneskekroppen påvirkes av i vann. Kjennskapen av at man holdes oppe av vannet, og at det gir en stor grad av bevegelsesfrihet, er en forutsetning for bedre utnyttelse av vannet. 4. Halliwick-metoden legger stor vekt på fortrolighet med vann innen trening av svømmetekknikk. 5. Halliwick-metoden har ikke det å lære og svømme som det eneste målet. Metoden har også å bringe de funksjonshemmede inn i et sosialt samvær.